Investering i helautomatisk produksjon og lagring

Ble bitt av automatiseringsbasillen

Etter å ha vært en trofast bruker av Toyota- og BT-trucker i nær en mannsalder fikk han kontakt med avdelingen for Logistic Solutions i Toyota Material Handling Norway for å kartlegge muligheten til å ta i bruk AGV-er i forbindelse med inn- og utlagring av EUR-paller i to etasjer. Avdelingens prosjektleder Vidar Nordby forteller at han og salgsansvarlig Jonny Tjøstheim raskt tok turen over fjellet og målte opp de to etasjene for å finne frem til en løsning. Etter hvert jobbet de også nært med ITO Intern Transport som Rolf hadde engasjert for den øvrige internlogistikken, inkludert automatisk flyt av paller gjennom både sortering og lagring.

Rolf forteller at Tjøstheim og Nordby raskt kom frem til en løsning for AGV-ene som skulle gå i femte og sjette etasje. Totalprosjektet tok lengre tid enn han trodde, men tatt i betraktning av størrelsen og ikke minst kompleksiteten skulle det nær sagt bare mangle. Han forteller at det gikk tolv tegninger frem og tilbake med tilhørende diskusjoner og innspill fra både ITO og ham selv før de kom frem til et komplett anlegg som Rolf er svært godt fornøyd med.

- Alt i alt har jeg som nevnt investert 34 millioner kroner, men så har jeg da også fått et anlegg som ingen andre har og som ikke minst fungerer. Det er det viktigste.

Standard BT AGV

Vidar Nordby forteller at de to AGV-ene er av typen BT AGV med modellbenevnelse SAE 160. De er basert på standardprodukter og produseres i Sverige. Begge har en løftekapasitet på 1.600 kilo og en løftehøyde på 2.350 mm. Hos Pallegrossisten løftes imidlertid pallestablene bare så vidt klar av bakken.

– AGV-ene er laserstyrt og etter å ha målt opp bygget og laget en bakgrunnstegning monterte vi en rekke reflektorer på veggene. Etter å ha kjørt en referanserunde med AGV-er i hver etasje for å lese inn refleksene har vi oppnådd en nøyaktighet på pluss minus 10 millimeter i hele bygget. Det gjelder også i femte etasje hvor det er en rekke søyler, og det er derfor et godt bevis på at slike ikke er noen begrensning for våre AGV-er, sier Vidar, som opplyser at navigasjonssystemet hele tiden mottar signaler fra fire reflektorer. Han legger til at det er svært enkelt å endre layouten hvis det skulle være behov for det.

Sikkerhet står naturligvis i høysetet og foran på AGV-en er det en Sick lasersensor med dynamiske felter som justerer lengden og vinklene etter kjørehastigheten som er optimalisert for høyest mulig effektivitet.

– Bakover, altså i palleretningen, er hastigheten begrenset uten sikkerhetssensor, men siden Pallegrossisten også valgte å montere en tilsvarende sensor under gaffelvognen kan hastigheten optimaliseres og økes også i den retningen. Det bidrar naturligvis til å effektivisere trucken i stor grad, sier Vidar. – Den sensoren støtter også navigasjonssystemet med å gjenkjenne en pall når gaflene nærmer seg en slik. Deretter tar sensorene som er montert på en hengslet plate ytterst på gaflene over. De peker både oppover og fremover og hvis platen skyves til side stanser trucken.

Et siste sikkerhetselement er sensorer som også dekker hver side av AGV-en, og straks man tar tak i ledehendelen blir den som en helt konvensjonell manuell truck.